Fase 1 av opplegget ved Unicare Jeløy Kurbad er over og jeg er godt igang med Fase 2 som består av 8 uker hjemme hvor jeg skal fortsette med jobb og trening på egenhånd…
Nå er jeg allerede i uke 3 av fase 2 i det totale opplegget…
Usikkerheten ligger og lurer under overflaten, hverdagen denger løs på kropp og sinn, trening kommer og går og tid er mangelvare.
Ja, hva annet kan man si?
Iløpet at fase 1 fikk jeg lagt et godt grunnlag som jeg tok med meg videre til fase 2. Nå er det en tung oppgave å pakke alt dette inn i hverdagens tidsnød. Over hodet ingen enkel oppgave!
Selve treningen i seg selv har dessverre måttet trå til side til fordel for familielivet, jobb og plikter. Det betyr over hodet ikke at jeg ikke beveger meg mer enn før, men den intensive kondisjonstreningen har måttet utebli.
Fokuset mitt har måttet bli å strekke kveldsturene med hunden enda lengre enn før for å holde litt på aktivitetsnivået, samt å bruke tøyeøvelsene jeg lærte ved Unicare så effektivt som mulig.
Mens jeg var på Jeløya avtok smerter og utmattelse en god del, og jeg hadde faktisk et par dager jeg kunne si at jeg følte med ganske bra. Men, nå er jeg hjemme igjen med den vanlige hverdagen, og da er alt tilbake igjen. Utmattelse, smerter og økt dose med smertestillende igjen.
Nå skjønner jeg godt hva de mente med at vi skulle trå litt varsomt når vi kom oss hjem fra fase 1, for hverdagen var brått mye tøffere hjemme enn ved institusjonen. Dette har jeg nå fått erfare meget hardt på kroppen, selv om jeg nå etter ca to uker begynner å føle at jeg igjen kan fungere «normalt» som forventet etter oppholdet.
Familielivet, jobben og plikter i hverdagen har stor innvirkning på hvordan jeg fungerer. Derfor bruker jeg all kunnskap jeg tilegnet meg under Fase 1 til å komme meg fremover, litt og litt.
Oppdatering følger…
Dette skulle vert publisert for et par uker siden, men har rett og slett gått i den så alt for store glemmeboken pga alt som skjer i hverdagen... Beklager.
Kommentarer