Rehabiliteringsoppholdet ved Unicare Jeløy går sin gang, og man kjenner så absolutt at man lever!
I dag har jeg vert her i en uke, og man begynner å få litt taket på sakene. Blitt litt kjent på bygget, med de ansatte og ikke minst de som man er på gruppe med.
Treningen har man også kommet godt igang med, samt fysioterapi og «omprogrammering» av en del uvaner.
Alt i alt kjenner jeg at det fortsatt er litt rart eller ikke akkurat noe avslappende å måtte forlate familien hjemme for å måtte vere her i 3 uker. Men, jeg vet jo at dette er til mitt eget beste i håp om å skape en bedre livskvalitet og levesett for meg slik at jeg kan fungere bedre med familien, yte bedre på jobb og i samfunnet generelt.
Timeplanen er noe hektisk, og det går i ett fra Mandag til Fredag. Dagene begynner oftest med en form for kondisjonstrening kl 8, og det er mye fokus på utholdenhet. Noe jeg selv kjenner på kroppen nå etter en uke at muligens har hjulpet på litt på. Fibro’en herjer jo selvfølgelig med meg akkurat som den selv vil og nesten slår meg ned i støvlene daglig, men nå har jeg virkelig begynt å sloss tilbake mot dette monsteret!
Utover en hel del kondisjonstrening hver dag, har jeg også opplegg med individuell fysioterapi hvor vi har ekstra fokus på mine kroppslige utfordringer og problemområder. Akkurat nå om dagen er det ekstra fokus på nakke, skuldre og øvre del av ryggen. Et stort område som har gitt meg veldig mye plager oppigjennom årenes løp, og blitt et enda større problem nå med fibrimyalgi i tillegg. Det gjør «litt» vondt denne behandligen, men jeg kjenner jo det hjelper. I tillegg prøver jeg så godt jeg kan å være flink med å holde på med strekkeøvelser jeg har fått av fysioterroristen.
Har jo liksom trua på at det iallefall hjelper litt da!
De andre på smertegruppa her på Unicare Jeløy har også sine utfordringer og sammensatte situasjoner, og det er overraskende for meg (nesten litt skremmende) hvor mye vi deler med hverandre om våre situasjoner. Vi er jo totalt ukjente for hverandre og bare stappet sammen på ei lita gruppe på et totalt ukjent sted. Men, vi sitter jo alle i samme båten her på sett og vis, og vi trekker hverandre opp og frem!
More to come…
Kommentarer